Innovasjonsmyte nr. 3 - Vi må akseptere å gjøre feil

Vi hører til stadighet at vi må ha en høy toleranse for feil, ellers klarer vi ikke å utvikle en god innovasjonskultur i bedriften vår. «Å gjøre feil er bra, så lenge vi lærer av dem. Derfor bør vi belønne de som gjør feil». Etter vår mening er ikke dette bare en myte. Utsagnet representerer også en veldig farlig holdning. Så farlig at man faktisk kan dø!

Denne myten skyldes tre kortslutninger: Vi gjør ikke et tydelig skille mellom et innovasjonsprosjekt og løpende drift. Vi skiller ikke mellom store og små konsekvenser av feilene våre. Og vi bruker et unøyaktig språk. La oss utdype dette nærmere.

Hurtigtoget

Hvis du kjører hurtigtog, bør du helst ikke gjøre feil. Holder du for stor fart inn i en sving, kan du lett spore av. Det merket togføreren som kjørte det nye Flirt-toget på Vestfoldbanen i februar 2012. Fem personer ble skadet, en av dem alvorlig. De materielle skadene beløp seg til 75 millioner kr. Heldigvis var dette bare en testkjøring, ellers kunne det gått mye verre. Togføreren ble tiltalt for uaktsomhet, for på hurtigtoget bør det være lav toleranse for feil.

Men det er menneskelig å gjøre feil. En togfører kan f.eks. komme til å kjøre på rødt lys. Det skjer uhyre sjelden. Men det er ikke utenkelig. Derfor lager man et ekstra sikkerhetssystem. Hvis et tog passerer et rødt lys, sørger systemet for å slå av strømmen til toget. Det gjør at risikoen for en ulykke ved å kjøre mot rødt lys er tilnærmet lik null.

Etablerte bedrifter kan sammenlignes med hurtigtog. En bedrift som får suksess, vil alltid ha en motor som skaper inntekter - vi liker å kalle det en «pengemaskin». Pengemaskinen kan skyldes at vi har en kjent merkevare, etablerte kundeforhold, praktisk lokalisering, langsiktige avtaler osv. Vi sier gjerne at en sånn bedrift går på skinner.

For den etablerte pengemaskinen er det null feil som gjelder. Derfor har vi også kvalitetssystemer og ledelsesprinsipper som vi på 90-tallet kalte Total Kvalitet. Og målet om null feil burde ikke gå av moten, selv om vi ønsker økt satsing på innovasjon.

I 2006 opplevde vi en matskandale i Norge. Dårlig hygiene ved slakting og nedskjæring av fårekjøtt førte til E.coli-smitte i flere typer morrpølse. 18 personer ble syke, et barn døde. Det hjelper ikke å lære av feil som dette. Slike feil er bare veldig triste. Og utilgivelige.

Terrengbilen

Terrengbilen vår kan kjøre over alt, uansett hvordan terrenget ser ut. Derfor er den veldig praktisk hvis man skal utforske ukjente områder. Det spiller liten rolle om man kjører litt feil. Farten er liten og terrengbilen kommer seg alltid frem. Hvis du er uheldig og kjører ut i vannet, gjør det ingen ting. Terrengbilen er nemlig også en amfibiebil.

Terrengbilen er ingen pengemaskin, den bare bruker penger. Men kanskje kan den oppdage noe der ute som en gang i fremtiden kan gi oss store inntekter? Derfor minner terrengbilen om innovasjonsprosjektet. Vi er på utkikk etter nye store muligheter, men vi vet at usikkerheten er stor. Når vi jobber med en ukjent fremtid, er det åpenbart at vi kommer til å ta feil. Men å ta feil er ikke det samme som å gjøre feil. Her kommer den språklige forvirringen inn.

Siden et innovasjonsprosjekt alltid er forbundet med usikkerhet, er det smart å finne alle antagelsene ideen vår bygger på. En antagelse er noe vi tror, men ikke vet. Vi tester ut antagelsene gjennom raske og billige eksperimenter. Viser det seg at antagelsen ikke stemte, har vi tatt feil. Men hva så? Vi har jo sannsynligvis lært noe veldig viktig med minimal bruk av tid og penger.

Prøve og feile er en annen måte å si dette på. Prøving og feiling er en læringsmetode. Hvis konsekvensene av feilingen er fatale eller dyre, gir det ikke mening å snakke om prøving og feiling. Store feil som medfører betydelige negative konsekvenser er ikke noe vi ønsker oss, verken i innovasjon eller løpende drift.

La oss ta et kjent eksempel: I 2008 så laksepølsa dagens lys, men produktet ble trukket fra markedet etter mindre enn et år. Prislappen ble i følge E24 på hele 60 millioner kr. Var det eksperimentering med en antagelse som var feil? Prøving og feiling? Til 60 millioner kr? Nei, det høres ut som en stor feil i våre ører. Men vi både håper og tror at verden går fremover og at vi jobber annerledes med innovasjon i dag enn vi gjorde for seks år siden.

Fra innovasjonsmyte til innovasjonsregel

Her er vårt forslag til en god regel for å håndtere feil:

Skap en kultur i bedriften hvor ambisjonen er å nærme seg null feil. Spesielt gjelder dette løpende drift (hurtigtoget) hvor feil kan bli fatale. Men heller ikke for innovasjonsprosjektet (terrengbilen) er det noe stas å gjøre feil. Å eksperimentere med en antagelse og finne ut at den ikke stemmer, er ikke å gjøre feil. Tvert i mot, det er å gjøre ting riktig!

5. Januar 2018

InnovationHub Nordic